Lange sykkeletapper over høye fjell

Dette er et innlegg repostet fra tidligere blogg.
Innlegget er opprinnelig skrevet 21. juli 2011, med noen redigeringer i dag.

Sykkelturen Norge på langs fortsetter.

Dag 2 på sykkelsetet kom jeg veldig kjapt til den beryktede Nordkapptunellen. Det fantes ingen vei utenom den og buss var uaktuelt. Jeg stod lenge utenfor tunellåpningen og mannet meg opp til å sykle gjennom. Nordkapptunellen er 6875 meter lang og den går ned til 212 meter under havet. Bakkene har en stigning på 9%… Da jeg planla turen leste jeg flere erfaringer fra å sykle gjennom tunellen og jeg hadde laget meg et bilde av at dette var skumle greier. Men jeg kunne ikke anna enn å bite tennene sammen og sykle så fort jeg kunne inn i tunellen.

Å hei hvor det gikk nedover. Det gikk helt fint, men det var litt ekkelt helt i bunnen av tunellen med de store bråkete viftene i taket. Bakken opp igjen var lang og seig, men det var virkelig ingen problem. Vel; sett bort fra at jeg fortsatt syklet på en sykkel der kjedet hang seg opp og med flere gir ute av funksjon. 

Vel gjennom tunellen var jeg kommet til Reinsdyrland.

De var virkelig over alt, og noen ganger syntes jeg det var litt skummelt å sykle forbi reinsdyrflokkene. Veldig ofte stod de i store flokker midt i veien, og jeg måtte bane meg vei gjennom flokken for å komme meg videre. Men dyrene var heldigvis like snille som de var fine, og det så ikke ut til at det plaget de at jeg kom syklende forbi. Tenk at jeg fikk komme så tett på de flotte dyr. Det var jammen litt av en opplevelse.

Jeg fikk selskap på deler av sykkeletappene dag 1-3 av to spreke damer som feiret at de hadde gått av med pensjon. De skulle også sykle Norge på langs, og vi hadde valgt samme sykkelrute. Kjekt å ha noen å holde følge med et lite stykke. 

Dag 3 syklet jeg alene over Sennalandet.

Det var det helt fantastisk å suse over de nydelige viddene. Sykkelen kranglet og jeg brukte mye krefter. Noen dager var jeg oppe i dagsetapper på 160 km med en sykkel som ikke ville spille på lag. Men jeg koste meg likevel. Jeg var ute på eventyr, jeg sprengte egne grenser og jeg fikk erfare at jeg fant veien ved hjelp av kartene mine. Og så var jeg supergod på å finne de fineste teltplassene.

Da jeg kom meg til Alta fikk jeg fikset litt med på sykkelen i en sykkelbutikk. Den var fortsatt ikke optimal, men etter siste fiksing gikk alt så vanvittig mye bedre. 

I går kom jeg meg helt til Langfjorden etter 15 mil på sykkelsetet. Jeg ble så ivrig etter at jeg fikk sykkelen fikset, og det var så flott langs fjorden. Jeg hadde mange pauser og koste meg.

Det var en god del regnbyger, så jeg ble GJENNOMVÅT!!! Det fristet ikke å sette opp telt, og ikke kunne henge noe til tørk, så jeg banket på døra til noen utrolig hyggelige eldre mennesker for å spør om jeg kunne få overnatte i låven deres. Jeg ble invitert inn i huset deres, og jeg fikk låne sofaen for natten. Jeg fikk også en deilig dusj, røverhistorier fra en oppvekst i Finnmark, herlig mat og en god natts søvn.

Tusen takk for gjestfriheten.

I dag er Finmark et tilbakelagt kapittel.

Nord- Troms ønsket meg velkommen med HØYE fjell og tre tunge fjelloverganger. Pust og pes. Jeg er helt gåen i dag, og vil unne meg overnatting innendørs. Nå sitter jeg på biblioteket i Storslett, og de kunne fortelle at neste «rimelige» overnatting er 5 km unna. Jeg skal klare å tråkke meg dit, så skal jeg sovne FORT og lade opp til en ny etappe i morgen.

Apetitten forsvant de første dagene men nå er den virkelig tilbake. Til middag i dag ble det 2 pakker med Fjorlandmiddag, sjokoladepudding til dessert og så energibarer. Gitt om jeg fikk mange rare blikk... 

Tusen takk for alle meldinger, mail og kommentarer på facebook og blogg. Det er godt å ha noen som tenker på meg og som heier meg frem på veien.